Haiti ble verdens første svarte republikk da landet erklærte sin uavhengighet fra Frankrike i 1804. Etter opprøret i 1804 ble Haiti stående som et ekempel til skrekk og advarsel for den hvite overklassen i Latin-Amerika. I løpet av tolv år med intens krigføring, klarte slaveetterkommere å kaste ut, drepe, majoriteten av både hvite og mulatter, og tok deretter selv over makten.
"Papa Doc" ble valgt som president i 1957 og utnevnte seg selv som president på livstid i 1964 og styrte Haiti fram til 1971. "Tonton Macoutes" var "Papa Doc" sin private hær. Denne paramilitære gruppen sto bak alvorlige brudd på menneskerettighetene, og mange haitiske opposisjonelle flyktet. "Papa doc" døde i 1971, og sønnen Jean-Claude "Baby-Doc" tok da over. Han arvet den private hæren til sin far, og utnevnte seg selv til livstidspresident. Men etter mye opptøyer, mistet "Papa Doc" i 1986 kontrollen over landet og dro til Frankrike.
Etter Duvalier ble styret, overtok USA-støttet militærjunta makten fram til 1987 da landet avhold sitt første frie valg. Fr. Jean - Bertrand Aristide gikk av med seieren fordi han var populær fordi han lovet å kjempe for de fattige på Haiti.
Aristide ble avsatt i et statskupp i 1991 utført av hærens leder Raoul Cèdras. Han satte inn paramilitære grupper for å knekke opposisjonen. Aristides tilhengere ble slaktet ned. Etter dette, valgte FN å sende inn en styrke for å gjeninnsette den folkevalgte presidenten Aristide i 1994.
I årene som fulgte var populariteten til Aristide i fritt fall. Han ble gjenvalgt som president i 2000. Han ble beskyldt for korrupsjon. I 2003 kom det alvorlige sammenstøtet mellom Aristides-tilhengere og motstandere. I 2004 feiret Haiti at det var 200 år siden landet ble republikk. Det førte til voldsomme gatekamper, og Aristide avlyste presidentvalget. Det førte til demonstrasjoner, og noen tok til våpen. Landet ble kastet ut i en voldsspiral. En borgerkrig nærmet seg med stormskritt. Opprørere tok kontroll etterhvert over Haiti i nord, og truet med å gå inn i hovedstaden hvis ikke Aristide trakk seg som president. USA presset også Aristide til å trekke seg og det gjorde han i februar 2004. Etter ette gikk FN inn med MINUSTHA, den amerikanskeledete stabiliseringsstyrke, som skulle avvæpne opprørerne og være med å gjenopprette ro og orden i landet.
I 2004 ble Haiti rammet av en tropisk storm, kalt Jeanne som forverret situasjonen. Sivile må daglig bøte med livet i kamp mellom Aristide-tilhengere og motstandere. Aristide oppfordret tilhhengere til å gjøre "fredelig motstand" mot okkupasjonen. "operasjon Bagdad" har det de hadde organisert seg i, og fører en motstandskamp inspirert av irakiske, til bruk av halshugging av politiske motstandere.
I dette kaoset forsøker alle å overleve og det er vanskelig å skille politisk fra økonomisk motivert vold. I februar 2006 ble valg gjennomført. Preval gikk av med seieren, og han var tidligere landets president mellom 1996 og 2001. FN påbegynte et avvæpningsprogram i 2006 som fortsatt pågår.
I 2007 gjennomførte FN-styrkene i samarbeid med politiet flere vellykkede reformer i hovedstaden. De klarte å ta kontrollen over mange voldelige bander i slmområdet. Regjeringens ambisjoner om å gi utdanning og skape arbeidsplasser gav få resultater.
Fire tropiske stormer rammet Haiti høsten 2008. Ca. 800 haitianere døde og mange hus og veier ble ødelagt.
Valget som til slutt ble holdt i april 2009 var fredelig, men valgdeltagelsen var veldig lav på bare 12 prosent. Valgrunde nummer to ble holdt juni 2009. Preval er fortsatt president og vil sitte frem til 2011.
Dagens situasjon på Haiti
Natt til 13. januar ble Haiti rammet av et kraftig jordskjelv. Jordskjelvet hadde episenter på 15 kilometer fra hvoedstaden Porte-au-Prince. Skjelvet er det kraftigste på 200 år, og har ført til enorme ødeleggelser. Hus, veier og all infrastruktur raste sammen og mange skadde og omkomne ble begravd levende i ruinene. FN's hovedkvarter ble også hardt rammet. Hjelpearbeidet etter katastrofen har gått tregt på grunn av total mangel på infrastruktur som veier og tilgang til transport.
Haitiske myndigheter anslår at 112.000 mennesker har omkommet, mens over 200.000 mennekser har blitt skadd. Videre sies det at 3 millioner haitianere er berørt av katastrofen og vil trenge hjelp, spesielt barn og unge. I følge FN har også 25 sivile FN-arbeidere mistet livet, og i tillegg til 24 militære og 12 politifolk. Ulykken er dermed den verste som har rammet FN når det gjelder tap av menneskeliv.
For en stund tilbake ble det varslet om regntid på Haiti. Det ble slått alarm om at mange barn og unge ville være utsatt for alvorlige sykdommer, som HIV, Aids og malaria. (http://www.VG.no)
Hvorfor er Haiti fattig?
Haitis historie som kolonier er en viktig årsak. Koloniherrene brukte koloniene til å skaffe råvarer som de trengte til forbruk og produksjon i hjemmelandet. I april 2008 ble Haiti hardt rammet av de økte matvareprisene i verden. Haiti produserer lite mat selv og er derfor helt avhengig av import. Prisøkning gjør det vanskelig for befolkningen å skaffe nok mat til seg og familien.
Fattigdom er noe langt mer enn å mangle visse materielle goder. Det varierer fra kultur til kultur for eksempel en fattig nordmann vil ikke virke særlig fattig for en som tigger i hovedstaden Porte-au-Prince i Haiti. Befolkningen i Haiti er absolutt fattigdom som viser at de ikke får dekket de grunnleggende behovene som mat, klær, hus og tilgang på grunnutdanning og primære helsetjenester. Å måle fattigdom er ikke enkelt i Haiti.
Årsaker til fattigdom
Fattige land er forskjellige og mange lever godt i disse landene uten å være rike. Det finnes ulike former for fattigdom og ulike måter man måler fattigdom på.
Detter er noen kjennetegn på land som er fattige:
- De har vært kolonier.
- Industrien er lite utviklet.
- Feil fordeling av godene i samfunnet.
- Dårlige kår for kvinner.
De fattige landene taper mye på at de rike landene kommer til hindring når det gjelder handel. For fattige lan kan det være vanskelig å få solgt ting som blir produsert til de rike landene. Det som kan skje er at de blir utestengt av tollen. Makten til de flernasjonale selskapene, utenlandsgjeld, kommisjon og at fattigdom skaper nye og forsterkede problemer, er årsaker som trekkes fram.
De rike landene ønsker å få fordeler ved at de selv bearbeider u-landenes råvarer til ferdige produkter. De vi kaller flernasjonale selskaper, er aktører i internasjonal handel. Eksempler på flernasjonale selskaper er Coca - cola, Nestle og shell.De fleste mener at disse selskapene har all makt i det internasjonale systemet, det er en makt som er blitt brukt til å få kontrollen over råvareproduksjonen i fattige land.
Landet Botswana er 40 prosent av de voksne hivpositive derfor bruker de mer penger på å betale gjeld enn det de bruker på helsevesen og andre ting som for eksempel velferd.
I mange fattige land er det en liten gruppe som har den politiske kontrollen over økonomien. Lederne bruker sine fordeler for å skaffe seg rikdom til seg og sine. Stabilitet må til få at det skal skje en god økonomisk utvikling i et fattig land, men et er vanskelig fordi korrupsjonen står i veien og det vil si at de politiske lar seg kjøpe for penger og bestikkelser.
Fattigdom: Konsekvenser og tiltak
FN arbeider for å unngå fattigdom rundt omkring i verden. Hver dag opplever mange av verdensbefolkningen å være fattig. Ekempler på dette kan være at folk sulter og ikke har mat. Det kan også være at dem ikke får dekket sine grunnleggende behov. Fattigdom fører til at folk blir stående utenfor det politiske systemet. De har ikke midlene som skal til for at det skal kunne gå ann å organisere seg i samfunnet.
FN's rolle i konflikten:
FNs sikkerhetsråd besluttet 19. januar at det skulle sendes 3.500 nye FN-soldater og politifolk til Haiti. Hovedoppgaven deres er at dem skal sikre ro og orden og beskytte de som hjelper til i landet. De hjelper til på Haiti etter jordskjelvet. FN's matvareprogram har ansvaret for utdeling av mat og vann til hele befolkningen.
Unicef arbeider med å trygge barns skolehverdag. FN har satt opp ca 40 millioner doller til prosjektet penger-for-arbeid, der unge haitianere får lønn når dem er med på opprydningsarbeidet.
Norge har vært med siden 1990-tallet og arbeidet for å jobbe sammen mellom de politiske og aktørene på Haiti. Norge gir 200 millioner kroner for å hjelpe offrene etter jordskjelvet i Haiti. Pengene går til FN og de andre hjelpeorganisasjonene som for eksempel: Unicef, Redd barna og Røde kors.
Leger uten grenser
Leger uten grenser er en uavhengig medisinks humanitær organisasjon som redder liv og lindrer nød, uansett menneskers politiske og religiøse tilhørighet. De retter sin oppmerksomhet og arbeid dit nøden er størst, og hjelper alle uansett rase osv. Leger uten grenser forholder seg upartisk i konflikter. Leger uten grenser hjelper mennesker som er rammet av krig, konflikter og naturkatastrofer og der mennesker ikke har tilgang til grunnleggende helsetjenester. Leger uten grensers arbeid er rettet mot mennesker som mangler de grunnleggende helsetjenester.
Leger uten grenser er har blitt verdens største medisinske nødhjelpsorganisasjon, og startet i 1970. De har prosjekter i ca. 65 land i Afrika, Asia, Europa, og Latin-Amerika. I 1996 ble den norske seksjonen av Leger uten grenser etablert.
80 prosent av Leger uten grensers inntekt er bidrag fra privatpersoner. Dette gjør at de blir politisk uavhengig og det sikrer dem økonomisk. Slik som EU og FN er med og dekker de resterende 20 prosentene av organisasjonens budsjett.
Leger Uten Grenser i Haiti
Jobber på 13 sykehus og klinikker
Over 6000 pasienter behandlet
Over 950 kirurgiske inngrep utført
288 internasjonale feltarbeidere (46 underveis)
740 haitiske hjelpearbeidere
10 transportfly landet i Port-au-Prince
8 transportfly landet i Den dominiske republikk
5 transportfly planlagt over neste sju dager
Røde kors
Røde kors gir helsehjelpe, mat og rent vann til de rammed på Haiti. Røde kors arbeider med å grave ut og hjelpe mennesker ut av ruinene på Haiti, og å gi førstehjelp til de som trenger det.
Historikken på Haiti
Haiti ble verdens første svarte republikk da landet erklærte sin uavhengighet fra Frankrike i 1804. Etter opprøret i 1804 ble Haiti stående som et ekempel til skrekk og advarsel for den hvite overklassen i Latin-Amerika. I løpet av tolv år med intens krigføring, klarte slaveetterkommere å kaste ut, drepe, majoriteten av både hvite og mulatter, og tok deretter selv over makten."Papa Doc" ble valgt som president i 1957 og utnevnte seg selv som president på livstid i 1964 og styrte Haiti fram til 1971. "Tonton Macoutes" var "Papa Doc" sin private hær. Denne paramilitære gruppen sto bak alvorlige brudd på menneskerettighetene, og mange haitiske opposisjonelle flyktet. "Papa doc" døde i 1971, og sønnen Jean-Claude "Baby-Doc" tok da over. Han arvet den private hæren til sin far, og utnevnte seg selv til livstidspresident. Men etter mye opptøyer, mistet "Papa Doc" i 1986 kontrollen over landet og dro til Frankrike.
Etter Duvalier ble styret, overtok USA-støttet militærjunta makten fram til 1987 da landet avhold sitt første frie valg. Fr. Jean - Bertrand Aristide gikk av med seieren fordi han var populær fordi han lovet å kjempe for de fattige på Haiti.
Aristide ble avsatt i et statskupp i 1991 utført av hærens leder Raoul Cèdras. Han satte inn paramilitære grupper for å knekke opposisjonen. Aristides tilhengere ble slaktet ned. Etter dette, valgte FN å sende inn en styrke for å gjeninnsette den folkevalgte presidenten Aristide i 1994.
I årene som fulgte var populariteten til Aristide i fritt fall. Han ble gjenvalgt som president i 2000. Han ble beskyldt for korrupsjon. I 2003 kom det alvorlige sammenstøtet mellom Aristides-tilhengere og motstandere. I 2004 feiret Haiti at det var 200 år siden landet ble republikk. Det førte til voldsomme gatekamper, og Aristide avlyste presidentvalget. Det førte til demonstrasjoner, og noen tok til våpen. Landet ble kastet ut i en voldsspiral. En borgerkrig nærmet seg med stormskritt. Opprørere tok kontroll etterhvert over Haiti i nord, og truet med å gå inn i hovedstaden hvis ikke Aristide trakk seg som president. USA presset også Aristide til å trekke seg og det gjorde han i februar 2004. Etter ette gikk FN inn med MINUSTHA, den amerikanskeledete stabiliseringsstyrke, som skulle avvæpne opprørerne og være med å gjenopprette ro og orden i landet.
I 2004 ble Haiti rammet av en tropisk storm, kalt Jeanne som forverret situasjonen. Sivile må daglig bøte med livet i kamp mellom Aristide-tilhengere og motstandere. Aristide oppfordret tilhhengere til å gjøre "fredelig motstand" mot okkupasjonen. "operasjon Bagdad" har det de hadde organisert seg i, og fører en motstandskamp inspirert av irakiske, til bruk av halshugging av politiske motstandere.
I dette kaoset forsøker alle å overleve og det er vanskelig å skille politisk fra økonomisk motivert vold. I februar 2006 ble valg gjennomført. Preval gikk av med seieren, og han var tidligere landets president mellom 1996 og 2001. FN påbegynte et avvæpningsprogram i 2006 som fortsatt pågår.
I 2007 gjennomførte FN-styrkene i samarbeid med politiet flere vellykkede reformer i hovedstaden. De klarte å ta kontrollen over mange voldelige bander i slmområdet. Regjeringens ambisjoner om å gi utdanning og skape arbeidsplasser gav få resultater.
Fire tropiske stormer rammet Haiti høsten 2008. Ca. 800 haitianere døde og mange hus og veier ble ødelagt.
Valget som til slutt ble holdt i april 2009 var fredelig, men valgdeltagelsen var veldig lav på bare 12 prosent. Valgrunde nummer to ble holdt juni 2009. Preval er fortsatt president og vil sitte frem til 2011.
Dagens situasjon på Haiti
Natt til 13. januar ble Haiti rammet av et kraftig jordskjelv. Jordskjelvet hadde episenter på 15 kilometer fra hvoedstaden Porte-au-Prince. Skjelvet er det kraftigste på 200 år, og har ført til enorme ødeleggelser. Hus, veier og all infrastruktur raste sammen og mange skadde og omkomne ble begravd levende i ruinene. FN's hovedkvarter ble også hardt rammet. Hjelpearbeidet etter katastrofen har gått tregt på grunn av total mangel på infrastruktur som veier og tilgang til transport.Haitiske myndigheter anslår at 112.000 mennesker har omkommet, mens over 200.000 mennekser har blitt skadd. Videre sies det at 3 millioner haitianere er berørt av katastrofen og vil trenge hjelp, spesielt barn og unge. I følge FN har også 25 sivile FN-arbeidere mistet livet, og i tillegg til 24 militære og 12 politifolk. Ulykken er dermed den verste som har rammet FN når det gjelder tap av menneskeliv.
For en stund tilbake ble det varslet om regntid på Haiti. Det ble slått alarm om at mange barn og unge ville være utsatt for alvorlige sykdommer, som HIV, Aids og malaria. (http://www.VG.no)
Hvorfor er Haiti fattig?
Haitis historie som kolonier er en viktig årsak. Koloniherrene brukte koloniene til å skaffe råvarer som de trengte til forbruk og produksjon i hjemmelandet. I april 2008 ble Haiti hardt rammet av de økte matvareprisene i verden. Haiti produserer lite mat selv og er derfor helt avhengig av import. Prisøkning gjør det vanskelig for befolkningen å skaffe nok mat til seg og familien.Fattigdom er noe langt mer enn å mangle visse materielle goder. Det varierer fra kultur til kultur for eksempel en fattig nordmann vil ikke virke særlig fattig for en som tigger i hovedstaden Porte-au-Prince i Haiti. Befolkningen i Haiti er absolutt fattigdom som viser at de ikke får dekket de grunnleggende behovene som mat, klær, hus og tilgang på grunnutdanning og primære helsetjenester. Å måle fattigdom er ikke enkelt i Haiti.
Årsaker til fattigdom
Fattige land er forskjellige og mange lever godt i disse landene uten å være rike. Det finnes ulike former for fattigdom og ulike måter man måler fattigdom på.Detter er noen kjennetegn på land som er fattige:
- De har vært kolonier.
- Industrien er lite utviklet.
- Feil fordeling av godene i samfunnet.
- Dårlige kår for kvinner.
De fattige landene taper mye på at de rike landene kommer til hindring når det gjelder handel. For fattige lan kan det være vanskelig å få solgt ting som blir produsert til de rike landene. Det som kan skje er at de blir utestengt av tollen. Makten til de flernasjonale selskapene, utenlandsgjeld, kommisjon og at fattigdom skaper nye og forsterkede problemer, er årsaker som trekkes fram.
De rike landene ønsker å få fordeler ved at de selv bearbeider u-landenes råvarer til ferdige produkter. De vi kaller flernasjonale selskaper, er aktører i internasjonal handel. Eksempler på flernasjonale selskaper er Coca - cola, Nestle og shell.De fleste mener at disse selskapene har all makt i det internasjonale systemet, det er en makt som er blitt brukt til å få kontrollen over råvareproduksjonen i fattige land.
Landet Botswana er 40 prosent av de voksne hivpositive derfor bruker de mer penger på å betale gjeld enn det de bruker på helsevesen og andre ting som for eksempel velferd.
I mange fattige land er det en liten gruppe som har den politiske kontrollen over økonomien. Lederne bruker sine fordeler for å skaffe seg rikdom til seg og sine. Stabilitet må til få at det skal skje en god økonomisk utvikling i et fattig land, men et er vanskelig fordi korrupsjonen står i veien og det vil si at de politiske lar seg kjøpe for penger og bestikkelser.
Fattigdom: Konsekvenser og tiltak
FN arbeider for å unngå fattigdom rundt omkring i verden. Hver dag opplever mange av verdensbefolkningen å være fattig. Ekempler på dette kan være at folk sulter og ikke har mat. Det kan også være at dem ikke får dekket sine grunnleggende behov. Fattigdom fører til at folk blir stående utenfor det politiske systemet. De har ikke midlene som skal til for at det skal kunne gå ann å organisere seg i samfunnet.FN's rolle i konflikten:
FNs sikkerhetsråd besluttet 19. januar at det skulle sendes 3.500 nye FN-soldater og politifolk til Haiti. Hovedoppgaven deres er at dem skal sikre ro og orden og beskytte de som hjelper til i landet. De hjelper til på Haiti etter jordskjelvet. FN's matvareprogram har ansvaret for utdeling av mat og vann til hele befolkningen.
Unicef arbeider med å trygge barns skolehverdag. FN har satt opp ca 40 millioner doller til prosjektet penger-for-arbeid, der unge haitianere får lønn når dem er med på opprydningsarbeidet.
Norge har vært med siden 1990-tallet og arbeidet for å jobbe sammen mellom de politiske og aktørene på Haiti. Norge gir 200 millioner kroner for å hjelpe offrene etter jordskjelvet i Haiti. Pengene går til FN og de andre hjelpeorganisasjonene som for eksempel: Unicef, Redd barna og Røde kors.
Leger uten grenser
Leger uten grenser er en uavhengig medisinks humanitær organisasjon som redder liv og lindrer nød, uansett menneskers politiske og religiøse tilhørighet. De retter sin oppmerksomhet og arbeid dit nøden er størst, og hjelper alle uansett rase osv. Leger uten grenser forholder seg upartisk i konflikter. Leger uten grenser hjelper mennesker som er rammet av krig, konflikter og naturkatastrofer og der mennesker ikke har tilgang til grunnleggende helsetjenester. Leger uten grensers arbeid er rettet mot mennesker som mangler de grunnleggende helsetjenester.Leger uten grenser er har blitt verdens største medisinske nødhjelpsorganisasjon, og startet i 1970. De har prosjekter i ca. 65 land i Afrika, Asia, Europa, og Latin-Amerika. I 1996 ble den norske seksjonen av Leger uten grenser etablert.
80 prosent av Leger uten grensers inntekt er bidrag fra privatpersoner. Dette gjør at de blir politisk uavhengig og det sikrer dem økonomisk. Slik som EU og FN er med og dekker de resterende 20 prosentene av organisasjonens budsjett.
Leger Uten Grenser i Haiti
Jobber på 13 sykehus og klinikkerOver 6000 pasienter behandlet
Over 950 kirurgiske inngrep utført
288 internasjonale feltarbeidere (46 underveis)
740 haitiske hjelpearbeidere
10 transportfly landet i Port-au-Prince
8 transportfly landet i Den dominiske republikk
5 transportfly planlagt over neste sju dager
Røde kors
Røde kors gir helsehjelpe, mat og rent vann til de rammed på Haiti. Røde kors arbeider med å grave ut og hjelpe mennesker ut av ruinene på Haiti, og å gi førstehjelp til de som trenger det.